Ja det er en stund siden nå men vi kjøpte noen bilder som ble tatt mens vi seilte over målstreken .. men men. Det er morsomt å se litt av det på nytt....Vi vil igjen få takke Tor Einar for en flott tid sammen...
2.juledag kastet vi loss i Adminrality Bay, Bequia og seilte mot Tobago Cays, Grenadines. Dette omtales som ”det beste av det beste” i Karibia. Seilene ble heist på Oda og kursen ble satt i strålende sol og god vind. Kristian kastet ut fiskekroken i håp om kanskje å få en fisk på veien. En flott seilas med avslapping, soling og god bør i seilene. Alle koste seg. Vi var nesten kommet frem til innseilingen til Tobago Cays så begynte snøret å gå.. jeg stod ved rattet og ropte til Kristian at han hadde fisk på kroken og tro det eller ei... fisken ble reddet. Marie tok bilder, Lars brukte kleppen og Kristian fikk fisken inn. Det var hans første Baraquda... tøft. Flott middags mat..
Da vi rundet Horseshoe Reef og innseilingen til dette flotte området som består av mange øyer som har dette enorme revet rundt seg. Atlaneren med hele sin tyngde velter inn mot revet men bølgene og svellet kommer ikke inn pga revet tar av for det. Det var en fantastisk opplevelse som møtte oss. Det asurblåde havet var og er fantastisk, man ser bunnen på mange meter. Hele området er i dag naturpark og bra er det men som i alle andre området er det ikke alle som respekterer reglene som gjelder.. slik er det alltid. Det er ikke tillat til å dykke her men snorkle kan man gjøre. Vi fire snorklet, badet og koste oss. Fikk sett skilpadder både land og i sjøen – et fantastisk syn. Skilpaddene er jo et av våre forhistoriske dyr som er beskyttet. De virker store og klumpete på land men er utrolig grasiøse i vannet der de flyter avgårde bortover. Man blir både litt ydmyk og holder seg litt i bakgrunn for vi kommer jo på ”besøk” til deres rike. Det som var utrolig var at vi fikk sett disse dyrene allerede første dag og Kristian tok video under vann av dem. Marie og Lars fikk også tatt noen flotte bilder av dyrene. Morsomt for våre ungdommer dette og ikke minst når de begge hadde nettopp tatt dykkerkurs ble snorklingen bare en lek... gøy.
En av dagene tok Kristian med meg for å snorkle og vi fikk faktisk sett 5 skillpadder svømmende ... det var et utrolig syn. Jeg for min del trodde at de så like ut men det gjør de faktisk ikke – det er ulikt mønster på skallet... morsomt. Etter et par dager kom Jageren og la seg bak oss og vi fikk en kveld på stranden med grillet hummer og kylling.. ble både hentet og kjørt tilbake av en lokal båtgutt... de er det mange av – faktisk et levebrød. En av dagene snorklet vi langs revet, himmel og hav for et fantatisk dyrerike som vi ble øyenvitner til... Det er i grunnen det største akvariumet jeg har vært i ... masse fisker med de utroligste farger og fasonger, skjell og koraller... Et utrolig skue som velter inn over en når man kommer under vann og får et lite innblikk i hva som lever der nede. Vi fire klyper oss litt i armen og synes vi er heldige som får oppleve dette. Ellers går dagene med til soling for ungdommene i stort monn... her handler det om å bli brun. Solfaktor og beskyttelse er de gode på begge to og heldigvis var den første uken de var her været slik at de fikk også noen dager med litt mindre soling... bra er det. Vi to ”gamle”koser oss med å ha våre kjære flotte ungdommer på besøk. Det er en utrolig opplevelse å få oppleve dette sammen med dem.
En riktig god jul og godt nytt år fra oss 4 i Karibia... koser oss MASSE
Først av alt takk for mange hilsner fra familie og nære venner. Ja hvordan har julen vært for oss 4? Først av alt vi fire koser oss og Lars og jeg er heldige som har to flotte ungdommer på besøk. De har vært på dykkerkurs i to dager. Det var vellykket og morsomt for dem begge 2. På mange måter kommer man til en ”ny” verden under havet. De hadde hils på ”Nemi” og de andre fiskene....
Lillejulaften laget jeg risengrinsgrøt + spekemat til middag – det var faktisk godt. Julaften var vi sammen med 160 andre nordmenn til grillparty på stranda – morsomt. Møtte mange ”kjente” fra før men også andre som ikke seilte ARC’en men var her også. Det er hyggelig. Alle har sine historier og drømmer hvorfor de har tatt denne turen og hva målet er. Andre igjen opplever at tiden går fort og kjenner på at det hadde vært godt å stoppe litt for å kjenne hvor godt vi har det. Dette året opplelvelser og spesielt her i Karibia er det mange forbinder med et paradis – palmer, sol, asurblått hav ... men det er jo noen ”slanger” i paradis også. Havet er ikke alltid like rolig og menneskene som lever her lever mange under det vi definere som fattigdomsgrensen hjemme i Norge.
Menyen i juleselskapet var grillet kylling, svin med salat, potet + saus. Deilig omm enn annerledes enn det vi er vant med til jul. Juletreet var en plame som ble dekorert med forskjellige gjenstander fra de mange seilbåtene. I tillegg ble pengene for maten + en auksjon gitt til et barnehjem her på øya. Litt humanitært arbeid kan vi nordmenn engasjere oss i og det er bra. Det handler om å bry seg om andre som ikke har de samme mulighetene som vi har.
1.juledag inviterte vi ombord i Oda andre norske seilere og severte Timian marinert juleskine, pinnekjøtt, kålrabistappe + diverse. Oda var pyntet og gjestene kom i småtene i badetøy... morsomt. På kvelden laget Lars veldig gode sunde pannekaker.. deilig.
Så hva gjør vi fire om kveldene – jo vi spiller kort spesielt Amerikaner. En hyggelig familie aktivitet. Vi vinner litt forskjellig og det er kjekt. Julen i Beguoia har vært hyggelig, nytt år ska lvi feire i Tabago Cays – nærmere bestemt hvor er litt uklart men etter alle stjernemerker litt forskjellige steder.
I romjulen var i vi Tobago Cays - se bilder. For de som kna og har lyst - ta en tur hit.
Her skal vi feire jul ...
Ungdommene skal på dykkerkurs og juleskinke + pinnekjøttet som Britt hadde med til Las Palmas skal vi spise julaften. Juleskinken kjøpte Marie og jeg i dag hos Doris food... Hm hva gjør vi om dagene - jo hovedaktiviteten er bading og snorkling ... hm lite som minner snø og kuldegrader.I natt sov vi fire ikke spesielt godt pga det var veldig lummert og endel squalls som kom over bukta... men ankret lå godt og Oda lå veldig bra. Kan bare si det slik en veldig bra skipper ombord her gitt...
Julemusikken er Karibisk musikk .. litt annerledes.. Alt er vel med oss alle fire og vi kose oss sammen.
Det var vemodig å si farvel til Tor Einar etter 23 døgn i havet. Vi delte dagliglivet i Oda disse døgene. Kan si det slik man kommer nært på hverandre og det har bare vært hyggelig. Alle tre har tatt ansvar for at de andre skal ha en god opplevelse. Men Tor Einar og Kristin får helt sikkert noen flotte dager videre her i Karibia med nye opplevelser og ikke minst et giftemål. Gratulere til dem begge to.
Ungdommene har ankommet og har fått "landet" i Karibia - både tidsforskjell og ikke minst varmen trenger man litt tid på.. Det er ikke mye som minner om snøstorm og kaos her - men vi har faktisk hatt regn de siste dagene. Men det er ikke regn som vi hjemme i Norge forbinder med regn. Det er mellom 28 - 30 grader både i lufta og badetemperaturen på det sammen, en stekende sol som kommer frem innimellom fra skydekket. Det er faktisk litt godt med regn innimellom..Lufta blir litt "klarere" etterpå.
I går lørdag var det avslutning av ARC 2010 men stort festivitas og MANGE premier som ble delt ut. Flere av de norske båtene hadde kvalifisert godt på ulik måte - her var det mange premier som ikke var så lett å planlegge som f. eks. hvem fikk flest fisk eller størst fisk. Vi fikk som tidliger fortalt en Blue Marlin på 2 meter men det var en annen seilbåt som hadde fått en på 2,35 meter... så her ble vi slått med 35 centimeter.. men det gjør ingenting. Et flott arrangement som ett kapitel er "avsluttet". Det har vært veldig hyggelig å delta i ARC, det har helt kalrt sine fordeler men det har også sine begrensninger. f.eks. man har ingen innflytelse på avreisedatoen. Været i år var spesielt pga det var til tider lite vind og til tider i enkelte områder mye vind rett imot.. Tradevinden var fraværende i stor grad for mange. Til og med på lørdag var ikke alle båtene kommet inn - det var fotsatt 6 båter på havet. Hvor de var eller hvor langt de var fra havet fikk vi ingen informasjon om, men det får man vite når man sjekkt ARC sidene.
Nå skal vi seile sørover i Karibia med ungdommene - hvor ferden går er ikke helt bestemt, vi har noen "store" planer som innebærer blant annet bading og avslapping. I St. Lucia har vi allerede hatt noen utflukter sammen med Skipper og mannskap ombord i Jageren, det var trivelig. I dag søndag tok vi farvel med mange andre norske båter som vi helt sikkert ser igjen om ikke lenge og i morgen ankommer vi øya St. Vicent og området der + øyene Grendine - etter planene. Det er et nytt land så Marie og Kristian er nå crew ombord i Oda og vi er utsjekket fra St. Lucia. Nå er det opplæring og bruk av diverser utstyr ombord i Oda og ikke minst oppdage nye steder som her i Marigot Bay.
Etter 23 døgn eller ca. 552 timer på havet ankommer vi St. Lucia nærmere bestemt Rodney Bay... det var og er himmelsk. Det har vært en lang reise men som også har gått raskt på mange måter.
Avreisehavn var Las Palmas, søndag 21. november nærmere bestemt. Nå i etterkant virker det sååå lenge siden. Las Palmas havn var pynta til fest denne dagen og på vei ut fra havna var det hornmusikk og festivitas – en utrolig festlig opplevelse. Hele 250 seilbåter tok avsted denne dagen. Noen hadde ambisjoner om rask seilas og andre vil bare seile komfortabelt og sikkert over dette havstykke. Men de vi snakket med var klar både mentalt og fysisk for et havkryss. Men viste vi egentlig hva det innebar utover det å være lenge på havet? Det gjorde vi nok ikke. Vår reiserute var den tradisjonelle med å gå sørover til smører smeltet for så å sette kursen mot vest – altså Karibia. Den første etappen bar preg av at det var dårlig vær lenger nordvest for den posisjonen vi var på – det var faktisk ikke mindre enn to stormen som laget mye svell og rare vindsystemer. Vi var langt unna dette været men fikk smake ytterkanten av den ”hygga”. Så i starten på andre uken kom vindstilla.. da var det bare å starte motor for i hele tatt å kunne ”flytte” på deg. Flere av båtene måtte faktisk gå til Cap Verde øyene for å fylle mer diesel. Hm hm – rart vær og hvor ble det av den Tradevinden/Passatvinden som vi hadde lest så mye om.. Selv om dette rallyet startet kanskje litt tidlig i sesongen så kunne det jo være OK å oppleve det – mente vi. Men fisksnørene ble kastet ut og været var fint så vi koste oss. Vi badet og hang etter Oda... men en dag observerte vi haifinner rundt Oda – da ble sdet slutt med badingen ... Fra nå av ble kropp og stomp vasket med sjøvann. En bøtte ble benyttet til det formålet. Så var det jo kjekt å oppleve noen dager delfiner som holdt oss med selskap. Fra andre båter fikk vi høre over VHF at de hadde sett hvaler rundt seg.. det fikk ikke vi opplevd men men alt kan man da ikke få med seg.
På slutte av siste perioden – altså omtrent siste uken kom det mye og god vind fra nordøst.. nå tenkte vi her kommer Tradevinden.. hærlig. Vi fikk god ”bør” i mange nautiske mil og det var så himmelsk. I perioder heiste vi Paraseileren når vinden ikke var for sterk. I disse dagene flytta vi oss ja.. Så i helt slutten av siste uken så opplevde vi vindstilla en gang til!!!! Himmel og hav er det vanlig utpå detta havet? Det er det vist... Da var det igjen bare å starte motor, ingen av oss var noe særlig lysten til å ligge å vente på vinden ca 200 NM fra St. Lucia. Så Rudolf er god å ha i slike stunder.
Havets mange ”ansikter”.. ja på disse ukene og dagene har vi sette havet fra mange ulike ”ansikter”. Alt fra speilblant hav til kuling som gir fråde eller bølger som ser ut som ”stående hvite hester” med en bølgehøyde på 5 meter. Alt i mellom dette. Heldigvis har vi ikke opplevd det aller verste som er storm og det håper vi at vi slipper. Men det har vært en reise på et hav som har vært blått men en blåfarge som har skiftet etter temperatur og vind/bølger. Et utrolig syn som man på mange måter ikke blir lei av å sitte å speide utover. Det gir en helt spesiell ro også ved å sitte å la tankene fly og ser på havet. Om nettene har det vært alt fra strålende måneskinn og stjernklart til dørgende mørke hvor man ikke ser en meter fremfor seg over ripa på båten. Det er store variasjoner og spennende å være observatør til en slik univers. Vi blir små i en slik sammenheng.
Ja hva har vi gjort underveis... Foruten å seile, holde utkikk, ta bestikk (notere posisjon og div til faste tider) så har vi alle sammen lest og sovet mye og godt. Jeg har baka både brød og kake som har vært kjærkommet. Morsomt det å få til slikt utpå havet. God mat og noen små overraskelser blir da en hyggelig avbrekk i en kanskje til tider litt monot tilværelse. Selv om vi alle sammen har kosa oss på hver var måte. Det som kanskje var den største opplevelsen eller hendelsen var det som skjedde søndag 12.desember utpå ettermiddagen. Vinden hadde ”gått sin vei” og vi måtte bare starte motor for i det hele tatt å bevege oss i riktig retning. Vi hang litt med hodet for det er jo ikke det man ønsker... men plutselig begynte fiskesnøret på fiskestanga å gå utover. Lars hadde tidlgiere fått både Dorado og Baraquda allerede og gutta snakka om at det hadde vært kjekt med fersk fisk før vi ankom St. Lucia... Det ønsket ble oppfyllt så til de grader. Etter en periode på omtrent 45 minutter fikk vi synes av en stor fisk som var ikke mindre enn en Blue Marlin på to meter.. Hvem i alle dager hadde tenkt noe slikt? Gutta hadde snakka om det hadde vært kjekt å kanskje få en tunfisk eller en Blue Marlin men fra å snakke om det til å få det på kroken er et lite stykke..Den var av en slik størrelse at den rommet hele bredden på badeplattformen. Det hadde blitt vanskelig å få en slik fisk ombord hvis vi ikke hadde hatt en badeplattform. Etter endel basking fikk gutta heist fisken opp og ikke minst målt lengde. Fiskevekt hadde vi ikke men dette var en stor fisk. Fisken ble rensket og de beste fillene ble skjært ut til mat. Resten av fisken ble kastet ut på havet til hai mat. Vi posjonspakket det meste men stekte litt til oss elv for å smake på fisken. Hvordan smakte det? Fiskekjøttet var helt mørt og smakte ikke fisk i den forstand men mer en saftig kylling.... Så er det mulig... ikke vet vi men slik var vår opplevelse. Vi tre var alle llitt høyt oppe den kvelden men det hadde vært en utrolig opplevelse vi hadde hatt hovedansvar for... Den fisken skulle ikke mistet hadde gutta bestemt seg for ... Se bildene.
Søppel... det blir det mye av og hva gjør man med det?? Ikke minst hva gjlr man med alt plastikken som det meste er pakket inni? Vi valgte å stappe alt av plast i to 5 liters plastkanner. Etter disse dagene hadde vi til slutt to fulle 5 liters kanner og to søppelposer. Så jeg håper at flere seilere har enten gjort det sammen som vi har gjort eller samlet søppel på en annen måte. Det er trist hvis noen kaster plast på havet.
Til slutt er vi alle tre enige om at disse ukene og dagene hadde vært en flott opplevelse. Dette kunne faktisk fristes til gjentagelse... og for de av dere som kunne tenke seg å gjøre noe slikt... gjør det.
Så til alle de av dere som har sendt oss mail underveis – tusen tusen takk. Det har vært et av høydepunktene å koble oss til satellitt telefonen og sende og laste ned mailer. For så å se hvem vi har fått mail fra. Men vi vil få takke Per Olaf Hansen som har hver eneste dag i løpet av disse ukene vi har vært på havet, sendt oss oppdatering om hvordan vi ligger ann og forventet ankomst St. Lucia... det har vært veldig kjekt. Min bror Tor har med gjevne mellomrom også sendt oss mail med opplysninger om hvordan vi lå ann i dette rallyet og i tillegg litt informasjon om de andre seilbåtene som vi ”konkurerte med”. Vår kjære S/Y Oda er på ingen måte en skarpseiler ,men vi har beveget oss i riktig retning hele tiden... Marie har også sendt oss mail så og si hver dag i denne perioden – det har vært veldig hyggelig..... Men ingen av oss savner vinteren i Oslo... litt rart.
Da har vi kommet frem, i går kl. 15.22.00 lokal tid seilte vi over målstreken.... herregud for en hærlig følelse. En tåre falt faktisk..
Ja et nytt kontigent, nytt land - dette blir spennende.
Jageren kalte oss opp og ønsket oss velkommen til St. Lucia. Det var et ørende liv og mange hilste oss velkommen da vi kom inn i havna. Du verden.
Etter at vi hadde fått en masse presanger og ike minst rompunsj bar det avgårde i selskap.. der spiste vi mat og snakket med mange andre som hadde kommet i land. Men både Lars og jeg ble trøtt etter en liten stund.. da tusla vi hjem til Oda og la oss....
I morgen kommer våre ungdommer hit... jippiii
Dagen startet tidlig for min del, jeg fikk litt jobbetid og en times joggetur - deilig. Laget sikringsfrokost til oss med egg/omellet og bacon... det sitter litti magen. Vi hadde en hyggelig kveld i båten i går og det var kjekt. Jeg sov som en stein i natt, Lars hadde faktisk tatt på medsjøsykeplaster uten at jeg har merket... det kalles å sove godt.
Vi vasket Oda i cockpit og inni.. nå skla vi kose oss i tre uker. Alt er vel.
Her spilles det hornmusikk, Don Pedro synger av full hals og et øredøvende liv. Det er helt utrolig å være med på - en eventyr... morsomt. Vi gjør de siste forberedelsene, vi er nok litt småhektiske og har masse forventninger.. dette skal bli gøy. Britt du skulle vært å hørt på Don Pedro synge....
Takk igjen til alle våre kjære og kjente, familie, venner, bekjente og kollegaer vi sees om ikke lenge..
mange klemmer fra oss tre ombord i S/Y Oda
Det er en god følelse som kommer inn over en - både mentalt og fysisk når vi har det aller aller meste klart for den store havkrysset. Mentalt så klarer vi nok ikke å ha alt klart for oss før vi seiler pga ingen av oss har gjort dette før.... Så vi er jo "noviser" alle tre og det er bra. Men alle tre liker fred og ro - det kan jo være en god egenskap å ha.. de par første døgene går med på å komme inn i rytme for alle tre.
Tor Einar har kommet raskt inni våre rutiner og bidrar med masse gode innspill. Det er flott. Ikke minst fikk vi en flott praktisk gjennomgang på sjøen med Thomas Wibberenz som vi handlet Parasailor av. Det var veldig bra og nyttig for oss alle tre. Dette kan jo bare bli bra.
Thomas gjorde gjennomgangen veldig bra pedagogisk, en rolig og veldig god tid sammen med han. Dette kan jo bare bli gøy. Han mente helt klart at vi måtte "leke" oss i de ukene og dagene som vi skulle være på havet. "Have fun" var hans utrykk - det skal vi prøve etter beste evne.
Vi har fått sydd to lange blå puter til å ha i cockpit av Kirsten som er dansk og bor i en båt som heter "røde orm". Hun har gjort en flott jobb og mye billigere enn hjemme. Til alle dere som ønsker å få noe sydd her nede .. ta kontakt med Kirsten.
Så er det pakking av mat og diverse som tar en god del tid. Vi ønsker jo ikke noe dyr ombord av ymse slag..og min røde handlevogn har vært utrolig nyttig..
Nest siste kvelden ombord i havn.. litt rart men også veldig godt å få startet på den lange reisen. Vi er alle tre klar for det. Tor Einar har vært med meg å handlet mat i lange baner og det har vært veldig bra.
Vi gleder oss masse og den største utfordringen er oss selv...
Vaktplanoversikt er vi enige om og klart..
Legg til kommentar