S/Y Oda er en Ovni 395 med innvendig ballast og heve/senke kjøl (senterbord). Den kan tørrlegges når kjøl og ror er trukket opp. Dette gjør også at vi kan gå inn på ganske grunt vann, og kjøl og ror slår opp automatisk dersom vi skulle være uheldig å treffe moder jord. (Vel, treffer vi noe som er grunnere en 0,6m treffer også vi med skroget.)

Oda er bygget i Aluminium og er meget solid bygget. Hele skroget og overbygget er isolert.

Motor er Volvo Penta D2-55F med rett aksel og doble vann- og diesel-filtre samt ekstra dynamo.

Vi hentet Oda i Les Sables D´Olonne, i Biskayabukta, i sommer og seilte de 1350Nm hjem til Oslo. Det var en flott tur og Oda oppførte seg eksemplarisk. Noe småting var det å ta tak i underveis, men for det meste bare bagateller.

Vi fikk ihvertfall lært skuta å kjenne såpass at vi tror vi er klare for en langtur neste år. Vi benytter vinteren inne i hallen til Lange Maritime til å montere det som står igjen av utstyr (som er endel ja), og våren til de siste tester og justering i vannet, før vi er klare til avreise.

Her er en utstyrsoversikt.

En liten oversikt over diverse installasjoner og etterhvert også erfaringer på hvordan det fungerer i praksis.

Fjernstyrte vinsjer

Vi har lenge vurdert å få ordnet det slik at vi kan fjernstyre ankervinsjen fra Cockpit som bl.a. gjør det enklere å legge til med hekken mot brygge og anker forut når vi er bare to ombord. Nå har vi bare en kablet kontrollenhet forut.
Jimmy Cornell ga oss et godt tips med sin løsning for fjernstyring av fallvinsjen i cockpit som gjør at han kan stå ved masten og kontrollere heisingen av storseilet. Det er jo litt trøblete å følge med på heinsing av storseilet når en står under sprayhood og bimini.

Så etter å ha hørt på Jimmy, så gikk vi til innkjøp av en innretning som løser begge deler. En fjernkontroll for Ankervinsj og Baugpropell hvor kanalen for baugpropellen ble koblet til fallvinsjen i cockpit. Funka toppers og slår to fluer i en smekk. :-)

Fjernkontrollen.

Sidepower fjernkontroll fra Sleipner. Grønn pil er fallvinsjen.

Dieselvarmer.

Monterte dieselvarmer etter hjemkomsten i august. Det var en forholdsvis stor jobb, men vel sparte penger på å gjøre jobben selv.
Nå har vi et lite problem med den varmeren da den støyer endel. Har nå montert en lyddemper som skal avhjelpe, så får vi se om det blir bedre.

Watermaker.

Watermaker er nå montert og testet. En Dessalator 12V 60 ltr/time. Tanken er at vi produserer vann samtidig med at vi kjører motor for lading av batterier. Denne modellen er slik at den kan monteres distribuert.
Filter, pumpe, membran og kontrollpanel trenger ikke å stå samlet.
Vi har montert alle komponenter skjult untatt kontrollpanelet samtidig som vi har sikret lett tilgang til nødvendige kraner og filter.

LifeTag system

Her fikk vi en utfordring. I og med at dette er en aluminiumsbåt så kan ikke sentralenheten stå inne. Da kunne jeg ikke gå ut på dekk uten at alarmen gikk. Nå er mottageren montert i nedgangen til kabinen og da fungerer løsningen utmerket.

Vindror

Vi vurderte lenge fram og tilbake på om vi skulle gå til anskaffelse av et vindror. Vurderingene gikk hovedsaklig på to ting:
Strømforbruk og Sikkerhet.
Vår erfaring fra turen hjem fra Biscaya var at Autopiloten dro mye strøm, spesielt når det var endel sjø. Vi har et solcellepanel på 100W og vurderer fremdeles Vind- eller slepegenerator, men det vil fremdeles ikke være nok til å drive autopiloten og kjøleskapet.
Så det å benytte Vindror vil redusere strømforbruket vesentlig, og hvis vi samtidig skipper kartplotter i perioder vil forbruket være redusert til kjøleboksen samt Furuno GPS´en som kun bruker kun 0,2A (2,5W).

Når det gjelder sikkerhet, har vi valgt et vindror som har eget rorblad. Dette vil kunne fungere som et nødror dersom hovedroret skulle svikte. Det som imidlertid er mere sannsynlig er at Autopiloten svikter, og et Vindror vil jo da absolutt være en sikkerhetsinvestering. Det ville ikke vært spesielt bra for et shothanded crew som oss å måtte styre for hånd i en situasjon hvor autopiloten svikter.
Monteringen er nå sluttført og det ser ut til at montering er blitt så solid og optimal som mulig med 10mm klaring under targaen.

Navigasjon

Vi har installert en Raymarine C90W Kartplotter med innebygd GPS-Antenne. Den har fungert perfekt på turen hjem fra Biskaya. Den har kart for Europa innebygd, og disse har fungert greit i kombinasjon med Pilotbøker. (Disse kartene mangler endel info om gjeste- og fritidshavner)
Vi ser imidlertid at kartplotteren bruker endel strøm (20W) og at vi også bør ha en backup til denne. Vi har satset på en ekstra fastmontert GPS med ekstern antenne (Furuno GP-32) og en håndholdt eller to i tillegg. Jeg vil også satse på å blåse støv av mine kunnskaper i astro-navigasjon , men ærlig talt mere for moro skyld. :-)
Papirkart for de områder vi skal innom er en selvfølge.

AIS

Jeg fikk en NASA AIS-Mottager til en rimelig penge på Seatronic og denne vil bli koblet opp slik at den sender AIS-Signalet til kartplotteren via NMEA. Vi vil montere en ekstra antenne på Targa-bøylen som også vil fungere som backup i tilfelle antennen i mastetoppen skulle bli skadet.

Værdata

Her vil vi basere oss på flere muligheter, så får vi se hva som blir mest praktisk underveis.
Navtex mottager som tar ned værmeldinger og som kan lastes opp på PC.
Grib-Filer som lastes ned via Internet via WLAN eller GSM.
Værkart lasted ned via kortbølgen.

Kortbølgeradio (HF/SSB)

Vi har installert en iCOM M-802 kortbølgeradio med AT-140 antennetuner. Vi regner med å bruke denne til å kommunisere med andre båter samt å ta inn værdata. Det var to utfordringer med denne installasjonen i vår aluminiumsbåt.
Den ene var hvordan få antenneledingen fra tuneren i teknisk rom til det isolerte akterstaget, og den andre var jording.

Antenneledningen ble ordnet vha en kombinert skroggjennomføring/isolator. Det er viktig at HF-signalene ikke legger over til skroget og jordplanet, og denne isolatoren sørger for det.

Jordingen er egentlig grei skuring. Hele skroget vil fungere som jordplan, men det man må passe på i en båt som vår som har to-polet el-anlegg er at vi kun har HF-jord og ikke DC-jord. Dette ordner vi ved at vi laget en jordingsboks med 10 stk. 1000pF kondensatorer som sørger for galvanisk skille mot DC-Jord, men ivaretar HF-jord på en god måte.
Gjenstår å se hvor bra det blir, men ekspertene på området mener det blir bra.