For atlanterhavskryssen investerte vi i en Parasailor på 125kvm. For de forholdene vi hadde på overseilingen var det et godt trekk. Vi hadde lange perioder med forholdsvis lite vind så seilet ble mye brukt.
Det beste med seilet var at det var veldig robust mot å klappe sammen. Vingen gjorde at seilet holdt seg oppe for det meste, og dersom det klappet sammen så kom det mykt og fint opp igjen.
Vi seilte mye med en såkalt Tacker som gjorde mye enklere å håndtere shorthanded. Dette er en slags bøyle som holder seilet til forstaget og da benyttet vi Tackline (Hals-linen) til genakeren. Vi seilte Parasailoren mao som en genaker og det fungerte veldig bra. Vi sløret faktisk utmerket med Parasailoren.
Vi har en Digital Yachts WL500 ombord og den har vist seg fantastisk. Vel, nå har vi ikke så mye annet enn vanlig bærbar PC å sammenligne med, men vi har fått koblet oss opp mot Internet på de utroligste steder.
Vi dropper anker utenfor en strand, og vips så har vi tilgang til ett eller annet usikret nett. Likeså, i havner har vi alltid god forbindelse til aksesspunktene. Dette er erfaringene så langt etter at vi har vært i Skottland, Irland og Spania selv om innlandet i Skottland nok ikke var det enkleste stedet.
Det eneste problemet vi har sett er at enkelte ganger faller nettet ut dersom det er svake signaler. Skal se om det ikke er en driveroppdatering som kan rette noe av det selv om det ikke er noe stort problem.
Antennen trenger ikke være i mastetoppen. Vi har den på targaen. Det viktigste er at den har noenlunde fri sikt mot "målet".
Så, WL500 anbefales!
/L
Vet ikke om dette gjelder Ovni spesielt, eller nye båter generelt, men min erfaring er ihvertfall at en må holde god "utkikk" etter løse skruer. Flere detaljer i riggen har vært befengt med løse skruer. Noen har vi oppdaget i tide og fikset det, mens andre har gått overbord. Ingenting farlig, heldigvis.
Eksempel:
- Bolt for dekser til genuarulle mistet.
- Nok en skrue på genuarulle, men funnet før den datt av. Ingen av disse var kritiske.
- Genua skjøtevogn med flere løse skruer. En trinse gikk overbord, men ble greit erstattet av reservedel.
- Et par løse på storseil skøtevogn. Oppdaget i tide,
Erfaringen er ihvertfall å ta det med i riggsjekken. Ingen farlige hendelser har "truffet" oss, men det kan tyde på at det går fort unna under rigging av båt (og nye båter). Når vi rigget Oda i Leangbukta var jeg med selv under hele seansen, og tilslutt kom gutta fra With og etterstrammet og gikk over tilslutt. En god løsning. Så får vi se om riggsjekken på Cran Canaria kan bekrefte dette.
Oppdatering: Riggsjekken på Las Palmas bekreftet at riggen var godt satt. Kun en liten justering på fremre babord innervant var nødvendig, så With-gutta har gjort en god jobb.
Etter riggsjekken var jeg imidlertid oppe i riggen en tur og der fant jeg at blokken til spinakerfallet holdt på å dele seg i to. Heldigvis oppdaget vi det i tide og fikset problemet før avgang.
På tidligere båter har det vært litt uhensiktsmessig å måtte tre om skjøtet til Genoaen når vi lenser og vi flytte skjøtepunktet lit ut i borde. Ekstra skjøter har vært prøvd, men det blir jo mye tau.
På Oda passer det så flott at åpningen i rekka er plasset slik at den kan benyttes sammen med barberhalet. Se bildene.
Da kan samme skjøte benyttes uten å tre om. Bare åpne opp rekka og sett på kasteblokka så får seilet flott form for medvindsseilas.
Ja, det måtte en Watermaker til for å fylle båten med vann.. :-)
Vel, fylle var vel en overdrivelse, men når vi kjørte Watermakeren merket vi noe lavere trykk på panelet samt at det ble mistenkelig med vann i bunn av båten.
En kjapp sjekk viste at det var gått hull på høyttrykkslangen, sannsynligvis pga litt for hardhent når koblingen ble montert.
Vi kappet av det stykket med hull og monterte koblingen på nytt, og tett ble det. Forhåpentlig for godt.
Meteret viste nå supert trykk igjen, og vannproduksjonen gikk som normal igjen.
Ellers ser saken ut til å fungere utmerket og produserer det vannet den skal.
Aug. 2010:Etter noen tids bruk fungerer WM fremdeles utmerket. Ser ut til å gi de 60 ltr/time som er forespeilet ihvertfall når vi benytter den her på spanskekysten. Vannen smaker utmerket og apparaturen er veldig enkel å bruke.
Jun.2011: Etter endt tur er vår konklusjon at Watermakeren var vel verdt investeringen. Det vi opplevde som den største fordelen var at vi i Karibia ikke var avhengig av å komme til havn for å fylle vann. Vi ble mye mere uavhengige og klarte oss i lengre perioder uten noen form for bunkring. Mye lettere å ta jolla inn for å handle når man slipper å drasse på vannkanner i lange baner.
Funksjonsmessig ver den helt grei og fungerte hele tiden. Ingen tekniske problemer utover det vi allerede har omtalt. Vi var også veldig fornøyd med smaken på vannet. Ingen tegn til saltsmak, smakte omtrent som destilert vann.
Så, anbefales!
/L
I helgen skulle vi få jolla ombord men det ble et skudd for baugen.
Jimmy Cornell sa at joller skulle kunne pakkes ned og skulle ikke ligge på dekk og han hadde ikke noe til overs for disse RIBBENE. Jeg hadde handla RIB på tilbud i Januar og hadde tenkt å ha den på dekk i krybbe på kortere turer og opp-ned på dekk uten luft på lengre overfarter og fnøs litt av Jimmys råd.
Vel, hovmod står for fall, og skippern fikk erfare at jolla var for stor til å ligge på dekk i krybbe, og for tungvint å håndtere og snu for å legge opp-ned. Redern våkna også og nedla forbud mot jolle på dekk under havseilas.
For de uinvidde som lurer på hvorfor den ikke kan henge i targabøylen så er det slik at siden vi har vindror så går ikke det.
Så, skippern gnagde i det sure eplet og satte RIBBEN i garasjen og skaffer en "normal" jolle som kan pakkes ned istedet jfr. Jimmy Cornell. Slik var det men den saken. RIBBEN får vi se hva vi gjør med, kanskje den kan henge i targabøylen når vi kommer hjem.
/Skip
Vår gamle genaker fra forrige båt var litt liten for nye Oda, men som asymmetrisk spinnaker fikk den sin renesanse.
Børre kom med gode forslag til hvordan vi praktisk setter den med spinnakerbom fast og justerbar fra cockpit etter Jimmy Cornells modell. Vi seilte slik i 12 timer i Skagerak uten å røre seilet og det gikk bra unna.
Første prøvende steg med Hydrovane vindror. Det var enkelt å komme igang og jo mere det blåste jo stødigere gikk det.
Vi har nok en liten utfordring på kryssen siden endel stæsj hindrer vindstrømmen på bidevind.
På akterlig slør og slør funkerte det utmerket, men det kreves at skuta er i balanse.
Her er en liten filmsnutt fra prøveturen. Vi var så ivrige at vi satte i gang midt i skipsleia utenfor Skagen, men med AIS og årvåkent mannskap gikk det bra.
http://win.loraas.com/private/Hydrovane%20jomfrutur.wmv
Oppdatering fra atlanterhavskryssen:
Vindroret ble benyttet i ca.95% av tiden over atlanteren. Det fungerte flott og bedre etterhvert som mannskapet fikk dreisen på det. Vi brukte det på alle seilingsvinkler og med Parasailor.
Man må akseptere at en seiler litt i sikk-sakk men til gjengjeld bruker man ingen strøm og det er helt stille.
Hadde problemer med å få NASA AIS til å vise symboler på kartplotteren (C90W)
Etter oppgradering av programvaren på kartplotteren ser det ut til å oppføre seg meget bedre.
Her ligger beskrivelse på framgangsmåten. Du trenger en CF-Brikke og en CF-slot for å lagre filer dit vha. PC'en.
Legg til kommentar