For de som ikke kjenner båttypen så er dette en aluminiumsbåt helt og holdent. Når det gjelder tekniske detaljer anbefales å klikke på S/Y Oda øverst på vår hjemmeside – der kan hentes detaljert informasjon. For å si det kort og greit, crewet er meget imponert over det skipperen har stelt istand ombord i Oda. Jeg hadde ikke forståelse av det før vi var langt på vei – jeg er stolt og imponert av Lars (kjæresten min).
Vår innstilling til dette året var å ha en reise og opplevelser som er annerledes. Vi ville ha VÅR tur og vi gjorde gode forberedelser før avreisen. Leste og studerte hva vi ønsket å se hvor osv. Vi brukte endel tid på våre samtaler for å være enige og støtte hverandre i valgene vi gjorde. Når man seiler som ektepar så lever man tett innpå hverandre med andre ord 24/7 hver dag. Det gjør jo ikke de fleste i det ”vanlige livet”. Men for vår del har dette vært en styrke og en veldig god erfaring. Vi er gode venner, kamerater og samtalepartnere for hverandre, støtter hverandre, utvikler hverandre, er kjærester og ektefolk med alt det er. Dette året har for oss bare vært positivt og Lars har hele tiden vært SKIPPEREN. Det er en viktig avklaring. Dvs. sjef når skuta er underveis som han ynder å si.
Videre er det viktig for oss å huske at vi kommer på besøk dit vi kommer – så hvordan gjør man det! Jo hvem ville vel ikke hatt de som kom på besøk til å være en smule forsiktig og ydmyk og ha godt humør – det har vi meget god erfaring med. Vi har også sett på avstand der det ikke har vært fokus... ikke like hyggelig. Ikke dermed sagt at man skal la seg lure og godta hva som helst selvfølgelig.

Så til noen praktiske erfaringer eller tips:
Diesel og tanker : Det er bra med store tanker dvs over 400 liter. Det er stor forskjell på ha denne vekta i bunnen av båten eller å ha over 20 kanner a 20 liter plassert rundt omkring på dekk på havkryss i all slags vær. Det gjør noe med stabiliteten av båten. Vi hadde med oss kun tre ekstra 20-litrer som en ekstra reserve og det har holdt bra. I Karibia er det også lurt å ikke fylle hvor som helst. På f.eks. Union Island kommer de på brygga og skal selge diesel i kanner samtidig som det er en ordentlig Fuelstation drevet av en belgier 100m lengre bort.
Og gutta på brygga de prøver å lure deg hvis de kan...

Watermaker: Ja for å si det kort og greit – hva skulle vi ha gjort uten? Den har vært til uvurdelig hjelp og for oss nesten helt nødvendig. Våre vanntanker er delt i to, en på 100 liter som vi har watemakervann i og en på 300 liter der vi har vann brygga. Den største fordelen spesielt i Karibia var at vi ikke måtte til havn eller brygge men klarte oss fint for anker i lange perioder. Men, vi sløste jo med vannet siden vi hadde så mye.

Vindror: Hydrovane er fabrikatet og du verden det har gjort at vi har spart strøm underveis på de lange strekkene. Vindroret har til tider fikset det meste selv, når seil og båten har vært i god balanse gikk dette av seg selv. Men som alt annet her i verden man må lære seg å bruk den og være litt tålmodig. Og, har du for mye seil oppe slik at båten er i ubalanse vil det ikke klare jobben. Man lærer seg faktisk å trimme skuta skikkelig slik at seilasen blir så behagelig som mulig, men ikke nødvendigvis så rask som mulig.

Båttype: Dette synes vi ut fra våre erfaringer er god langtursbåt. Det er ikke bare vår egen oppriktige mening men vi har møtt mange som har denne typen båt. Båten kjennes sikker og god utpå havet. Tåler utrolig mye rulling og vær og vi har ikke hatt noen lekkasjer eller annen vanninnstrengning som kan skje når forholdene blir tøffe og skrog vrir seg. Alt er tett og sikkert. Ovni’en har heller ikke en for høy rigg som gjorde at når vi hadde mye vind så trengte vi ikke å reve fullt så mye som andre båter som hadde høye rigger. Selvfølgelig en liten ulempe når det blåste lite, men da hadde vi jo Parasailoren. Vi har også som mange andre vært borti moder jord, men uten dramatikk da kjølen vår er laget for å tåle dette. Vi har også ligget for anker på bare en meters dyp med eneste konsekvens at vi måtte innføre stupeforbud fra båten. Vår Volvo Penta ombord har gått over 1000 timer uten ett feilslag. Så til andre som vurdere en slik båt  - LØP OG KJØP.

Parasailor: Som alt i Oda så henger jeg litt etter og det gjorde jeg med dette også men jeg synes jo dette hørtes spennende ut. For å konkludere med erfaringer etter endel bruk – dette har vært nyttig og bra. Et morsomt og spennende seil å seile med som lett tilgir manskapets feil.

Seilgarderobe: Vi har stormseil, kutterseil, stor genoa, storseil + Parasailor. Kutterseilet ligger i pose på dekk. Stormseilet brukte vi ikke men vi hadde ikke reist uten over så lange havstrekk uten å ha det ombord uansett. Kutterseilet ble brukt mye og det gjorde at vi kunne ha en fin seilføring selv med over 30 knop vind.

Litteratur: Glosebøkene Norsk/Engelsk. Fransk/Norsk. Spansk/Engelsk. For de som ikke har alle glosene inne var disse for oss suverene.
Reisebøker som Lonely Planet for ulike land og områder har vært kjekt. Selv om vi har vært på seiltur så er det kjekt å bli litt kjent med de landene eller områdene man er i fra et annet perspektiv enn bare båtlivet. Som eksempel – fjellturer o.l.
Pilotbøker – vi hadde Pilotbøker fra alle områdene vi har ferdes i. Fått utrolig god hjelp på Nautisk Forlag i Oslo. De kan dette meget godt og prisen er faktisk konkuransedyktig med England.
REEDS er nødvendig for begge årene når man nærmer seg de Europeiske farvannene. Her er tidevann og strøm et betydelig og viktig faktor å ta hensyn til.
Papirkart(draft) – vi hadde for alle seilområdene vi har vært i. Det er en god sikkerhet og det tar IKKE mye plass. Men det kommer an på hvilket format man velger.

Vasking av klær: Hvor man nesten enn måtte befinne seg så får man dette gjort. I Karibia var det enten privatpersoner eller et firma som hentet og bringte. Til tider kostet dette endel penger men det var alltid lurt å spørre på FORHÅND hva koster det og gjerne prute litt. Dette er en måte å tjene penger på for mange så bare avklar pris på forhånd så får man ingen uheldige erfaringer.

Ta med matvarer: Ja her er det mange meningers mot. Husk først av alt at man får kjøpt så og si alt uansett hvor man er i verden, de spiser mat andre steder også. Det som avgjør er kanskje pris og hvis man trenger spesielle merker på boksmaten. Det som vi ikke fant var  brunost og kaviar. Men både grovmel og knekkebrød er å få kjøpt så og si overalt. Jeg hadde med vakumpakket grovt mel og det har holdt seg hele tiden men jeg kommer ikke til å gjøre det hvis vi skal seile en slik tur en gang til.Det er rett og slett ikke nødvendig. Og så har det vel ikke noe å si om man støtter det lokale næringslivet der man kommer.

ARC: Deltagelse eller ikke. Dette er et hyppig og sentralt samtalevne og like mange meninger som folk. Vårt valg var for å få erfaringer fra andre, sikkerhet og ikke minst det sosiale opplegget. Men vi ser ikke helt behovet for å delta hvis man har noe erfaring og en god båt. Men ARC har en stor og velsmurt organisasjon som vet hva de holder på med men det koster ganske mye penger å delta. Det sunne er at man blir nødt til å sørge for at båten er sjødyktig for å kunne være med. Kanskje ikke så dumt for noen...

Hjemmeside/blogg: Fra vår side har dette vært morsomt å prøve å formidle litt av de opplevelsene vi har hatt. Men det er jo våre og ikke allmene. Vi kjenner til at for noen kunne et sted være helt supert mens for andre ikke til å forstå at det gikk ann å være der i det hele tatt. Så vi er forskjellige vi mennesker og slik blir det også med det man formidler. Igjen vil jeg få takke alle som har sendt mail og bidratt til å gjøre vår hjemmeside til et levende sted der hilsner og erfaringer blir publisert.

Værtjeneste: Vi valgte på enkelte havstrekker å bruke firmaet Frivind as. Mads Christensen. www.frivind.no
Vi har bare gode erfaringer med Mads, vi blir på fornavn og han ble til tider får faste holdepunkt utpå havet. Vår erfaring er at Mads tilgjengelig nesten når som helst og til utrolige mange forskjellige tidspunkt og tidssoner. Han var der som en klippe.  Den største fordelen syns vi var at for det første blir vi om mulig rutet utenom det dårlige været og dernest at vi vet hva som kommer og omtrent når det kommer.

Kakkelakker: Det er jo noen ulike typer av disse dyrene. Vi var veldig forsiktig og fulgte de reglene som det er skrevet om i ulike bøker. Men tro det eller ei så oppdaget vi noen tyske kakkelakker ombord i Karibia. Hvordan de har kommet ombord aner vi fortsatt ikke, men de var nå der. Først skjønte vi ikke helt hva det var pga de var forholdsvis små men etter nøye undersøkelse og skipperen søkte på internett så var konklusjonen klar – det var tyske kakkerlakker. Tiltaktsplan ble umiddelbart satt i verk men det eneste som hjalp 100% var gassing innvendig i noen timer. Man kjøper gassboksene ved navn Fogger i butikken og følger bruksanvisningen. Det gjorde susen. To gassinger og kakkerlakker var et fjernt minne.